I sin nyttårstale overrasket nok Kong Harald endel nordmenn ved å gå i forsvar for rusmisbrukere, samtidig som han kom med relativt sterk kritikk av idéen om at forbud er løsningen på ting (offerløse handlinger) vi ikke liker.

– Det enkleste er å forby det vi ikke liker. Men vårt demokrati er nettopp bygd på frihet til å være uenig og mot til å uttrykke det. Forbud er fryktens våpen. Toleranse er trygghetens våpen, sier kongen.

Videre hadde Kongen litt å si om hvordan vi betegner rusmisbrukere–som de svakeste i samfunnet;

– Hadde vi erkjent at alle mennesker er like mye verdt, ville vi ikke ha tålt at noen møtes med nedlatende holdninger på grunn av at de sliter med et rusproblem. Det kreves sterk rygg til å gå med verdighet gjennom krenkelser

Dette er virkelig oppløftende, og gir inntrykket av at Kongen er mer reflektert på dette temaet enn man kanskje skulle tro. Jeg håper på mer innspill fra Kongen på dette temaet i fremtiden.

Les artikkelen og se talen på NRK sine sider;
http://www.nrk.no/nyheter/1.6381055

Vurdert til: av 114 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Politisk vilje (og ikke minst flertall) for å avkriminalisere bruk, har senatet i Mexico nå hatt i en årrekke. Dessverre har tidligere forsøk på å forandre lovverket blitt stoppet av USA. Dette ser vi igjen og igjen, verden over, blant land som ønsker å føre en mer human, rasjonell narkotikapolitikk. Kanada, Australia, Jamaica og Mexico har fått et enormt politisk press fra USA i de senere år, og har skrinlagt planer om å avkriminalisere/legalisere cannabis (først og fremst).

En annen grunn til at Mexico ønsker å avkriminalisere bruk, er at de vil skifte fokuset i større grad over på bakmenn og de voldelige kartellene som har tatt livet av over 3000 menneskeliv bare i år (inkludert drøssevis av politi, journalister og sivile). Men det er vel heller tvilsomt at en avkriminalisering av bruk vil ha noe som helst effekt på volden i landet. Skal man få bukt med den, må hele markedet "stjeles" fra de kriminelle. Dette gjør man kun ved å legalisere/regulere salget, og tilby det til en såpass rimelig pris at det ikke lenger er verdt å skyte folk for å beskytte sine interesser.

Dessverre tyder alt på at et større press på narkotikamiljøer kun skaper mer vold, overdoser, prostitusjon, korrupsjon og generell elendighet over hele linja. Når risikoen for å drive med narkotikasalg og smuggling øker, gjør prisnivået det samme. - Og her må det jo nevnes at prisnivået er roten til nesten alt det negative vi assossierer med dagens narkotikasituasjon.

Nettavisen: http://www.nettavisen.no/verden/article2270115.ece

Bildet ovenfor er av verdens største beslag av narkopenger, gjort i Mexico av DEA og lokalt narkopoliti. Dette er penger som kunne gått til myndighetene, men vi har dessverre et enormt flertall av verdensbefolkningen som heller ønsker å se pengene i kriminelle hender. Forstå det den som kan.

Vurdert til: av 96 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

 Fra VG:

"Ifølge professor Hoebel er endringene i hjernen tilsvarende det andre
kjente avhengighetsdannende stoffer som kokain, morfin og nikotin
skaper.

I tillegg prøvde rottene å takle sukkerabstinensene ved å ta i seg mer av andre ting de ble gitt, blant annet alkohol."

Jeg har lenge ment at "avhengighet" ikke har noe som helst med stoffet å gjøre. Det har alt med hvem som tar stoffet, og ikke minst i hviken situasjon brukeren befinner seg i. Både den fysiske, mentale og sosiale situasjon her i livet er avgjørende.

Dette er logiske, realistiske faktorer som stemmer overens med den grad av avhengighet vi ser i samfunnet. Dagens tro om at stoffene har en eller annen form for magisk effekt på brukerens frie vilje er totalt absurd. Men det er hva vi tror på, rett og slett fordi de som selvmedisinerer seg med rus forteller oss at det er slik det er. Men naturligvis vil et menneske med rusproblemer skylde på stoffet fremfor seg selv. Et skifte i hvordan vi oppfatter "avhengighet" vil ha enorme implikasjoner for hvordan behandlingssystemet, men ikke minst det sosiale klimaet reagerer i forhold til rus.

Faktum er at mennesker med psykiske plager bruker rusmidler i langt større grad enn andre. Et annet faktum er at kun et fåtall–da t.o.m av de som bruker sterke stoffer som kokain, heroin, amfetamin etc.–aldri utvikler et problematisk forhold til stoffet. Men når et stoff er ulovlig og brukere (som konsekvens) blir stigmatisert, så vil de fleste i samfunnet kun se den problematiske brukeren som henger i kriminelle miljøer, får kontakt med politiet og er i en generelt bedriten situasjon. 

VG:

Hoebel håper forskningen hans kan bidra til å bedre forstå
spiseforstyrrelser hos mennesker. Han understreker derimot at det
trengs ytterligere forskning rundt hvorvidt sukker faktisk er like
avhengighetsdannende hos mennesker som hos rotter.

Totalt ignorant til det faktum at avhengighet avhenger av hvem som tar stoffet, og ikke hvilket stoff som blir tatt. En rotte i et elendig lite bur vet vi gjennom forskning nesten utelukkende vil utvikle et problematisk forhold til heroin, om det gis på drypp. Men flytter man rotten ut av det trasige buret og inn i et større område med andre rotter og mer alternativer, så velger faktisk flertallet å avstå fra den fritt tilgjengelige dopen. – Og de som fortsatt bruker modererer forbruket sitt betraktelig.

Jo verre situasjon du befinner deg i, jo større sjanse er det for at man døyver problemene sine med rus. Dette er "avhengighet."

Les hele artikkelen: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=555423

Vurdert til: av 83 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De siste par ukene har vært preget av mer fremskritt i legaliseringsdebatten enn kanskje noen gang før. Aldri før har debatten sett så levedyktig ut, først og fremst som følge av resultatene fra Sveits sitt heroinprosjekt flere og flere blir klar over. Erfaringene fra Sveits kan kun ignoreres av de med alt for sterke følelser tilknyttet temaet, og slike tilfeller vet vi det strenge forbudsklimaet har produsert nok av.

Helse- og Omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen gikk idag ut i media og støttet opp om en debatt rundt legeordinert heroin (diacetylmorphine). Det finnes ikke noe verre for forbudskåte enn debatt, så jeg må innrømme jeg ser svært positivt på dette. Får vi Arild Knutsen inn i debatt med noen stortingspolitikere på "prime time televisjon" så kan denne syretrippen av en forbudspolitikk være over om ikke så lenge.

Skal man ta utbruddene angående denne saken fra diverse stortingspolitikere som noe indikasjon på hvordan den debatten vil bli, så er det grunn til noe bekymring. Ikke særlig overraskende er ignoransen høy og moralismen stygg som alltid. At målet helliggjør midlene brukt, uansett hvilke konsekvenser det måtte ha, er hva hele forbudsmentaliteten er brygget på. At konsekvensene er enorme, uten at man ser noe tegn til at forbudslinjen faktisk begrenser bruk i det hele tatt, er et faktum som naturligvis ikke tas i betraktning. Slik fungerer det dogmatiske tankesettet skremselstaktikken utstyrer oss med.

Her er noen godbiter fra våre inkompentene ledere;

- Vi kan ikke begynne å servere og å dele ut heroin. Vi bør heller sørge for nok behandlingsplasser. Jeg vil ta denne saken opp med ministeren, og hvis det som er kommet frem stemmer, stiller jeg meg veldig uforstående, sier Asphjell til Aftenposten.no. – Jorodd Asphjell (A), medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.

Her tror altså Jorodd at skitten, dødelig heroin skal gis ut til hvem som helst kan det virke som. At det er ren, medisinsk heroin i kontrollerte omgivelser betyr ingenting. Her er det kun en prinsippsak. Om det redder liv i stor skala, øker livskvaliteten til brukeren og reduserer kriminalitet og prostitusjon, så er det fantasi så lenge målet om det rusfrie samfunnet skal nås. Dette sitatet viser hvor virkelighetsfjernt noe annet enn straff og fordømming er for disse korttenkte menneskene.

Partikollega Sonja Bartholsen slår også til med sitt skarpe intellekt;

– Jeg er skeptisk, og synes at dette ville være en måte å legalisere heroin på. Det vil også være en måte å si at vi har tapt kampen på.

No shit Sonja, heroin gitt eller solgt av staten er i aller høyeste grad en legalisering. Legalisering betyr kontroll. Man kan innføre restriktive tiltak, noe stortingspolitikere tydeligvis ikke er interessert i. De vil jo heller at kyniske kriminelle skal sette dagsorden. Aldersgrenser, kvalitetskontroll, begrensede utsalgssteder, advarsler på produktene o.l er av ingen interesse. Narkotika SKAL selges som verdens mest lønnsomme pyramidespill i skolergårder, parker, gater og mellom venner. Er jeg i bakvendt land?

Vurdert til: av 61 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Konsekvensene ved å forby disse to handlingene overgår–så til de grader–det verste legaliseringsscenarioet den mest ignorante nordmannen kan tenke seg til. Bare "narkotika" alene utgjør idag 8-10% av den totale verdensøkonomien hvert år! At vi presterer å indirekte gi dette markedet til organisert kriminalitet, terrorisme og korrupte myndigheter verden over, må kunne sies å være blant det mest destruktive politiske valget vi gjort siden vi bestemte oss for at slaver var en god idé å ha.

Om det er rus eller prostitusjon, så gagner lovlig og restriktiv kontroll oss alle, -men viktigst av alt de som faktisk utvikler et problematisk forhold til rus eller velger å selge sex. Ved forbud gis all kontroll, fra aldersgrense til kvalitettskontroll, til kyniske kriminelle som garanterer oss null kontroll i det hele tatt, og en kontinuerlig fri flyt av stoff i samfunnet. Hvilke tenkende vesen vil heller ha et voldelig, anarkistisk marked med rene Texas-tilsander, fremfor lovlig kontroll og de mange skadereduserende tiltakene som kan iverksettes i et slikt regime?

Viktigheten av å flytte salget over i kontrollerte former kan ikke understrekes nok.

Hvorfor vi fortsetter å stange hodet i veggen slik vi gjør, til tross for enorme skader som følge av forbudspolitikken, kan vel til dels forklares med den feilinformasjonen nordmenn sitter på–men ikke minst; det uvitenskapelige, anti-intellektuelle- og fryktbaserte forholdet vi har fått til disse temaene. Dette dreper debatt, kritisk tankegang og gir den kognitive kontrollen til malplasserte følelser fremfor fornuft.

Vurdert til: av 53 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siden Nederland kvasi-legaliserte cannabis for vel 30 år siden, har
forbruket holdt seg relativt stabilt–og er faktisk litt lavere enn hva
vi ser i Norge–hvor vi har kjørt på med nulltoleranse og blant Europas
strengeste straffer for narkotikaforbrytelser. Mellom 1972-78
avkriminaliserte 12 stater i USA cannabis. En rapport rundt
konsekvensene av lovendringene i ‘82 fant ut at forbruket holdt seg
stabilt eller gikk ned over denne perioden over hele linja. Man kan
også se til dagens Sveits, hvor heroin er lovlig gjennom klinikker over
hele landet til harde misbrukere. De har siden ordningen ble innført på
tidlig 90-tallet, sett en reduksjon i ny rekruttering til heroin på
svimlende 82%. Forbudsrelatert kriminalitet, salg av stoff, overdoser
og det meste vi relaterer til ulovlige rusmidler idag, har blitt
redusert i en så stor grad at man kan undre seg hvorfor ikke politikere
overdøver hverandre i et forsøk på å skrike "legaliser og reguler! høyest mulig. Det naturligvis ingen løsning på rusmisbruk, det vil vi
alltid ha- men en statlig/privat, legal kontroll av dette markedet er alltid
en vinn-vinn situasjon sammenlignet med forbud.

Jeg har lenge ment at årsaken til at vi har et forbud, i bunn og grunn,
utspiller seg i hvordan vi forskjellsbehandler lovlige og ulovlige
stoffer. Når man forbyr et stoff, vil man da som oftest kun få et
innblikk i brukergruppen når de har blitt tatt av politiet eller
sluttet. De med størst problemer forbundet med rus (gjerne de med
størst psykiske og situasjonsbetingede problemer) er gjerne de som blir
representativ for hele brukergruppen. Det er disse politiet,
helsepersonell og andre i offentlige institusjoner støter på hver dag.
Da er det kanskje ikke så rart at de er først ute med pekefingeren når
liberaliserende tiltak foreslås.

Men faktum er altså at majoriteten av brukere av ALLE rusmidler du
måtte ønske å tenke på–om det er nikotin, heroin, amfetamin, crack
eller noe annet–så har flertallet et sporadisk forbruk til stoffene.
Dette støtter naturligvis opp om et annet faktum; "avhengighet" er
selvmedisinering, og har heller lite med stoffet å gjøre, men
utelukkende med hvem som tar stoffet! At man da skal straffe
alle som bruker kokain fordi ca. 17% av de vil utvikle et problematisk
forhold til stoffet er mildt sagt en totalitær taktikk som ikke hører
hjemme i noe demokrati. 15% av de som bruker alkohol utvikler et
problematisk forhold til stoffet. 23% for heroin og 32% for nikotin.
Hele idéen om å straffe minoriteten her som får problemer er jo også
umenneskelig, om man tar i betraktning at det er psykiske lidelser som
oftest er grunnlaget til misbruket deres. Blir som å prøve og slukke
brann med tennveske.

Vurdert til: av 63 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Arild har de siste par dagene deltatt i to debatter. Den første med påtroppende UMN leder Silje Kristine Karlsen ("I Kveld" med Christian Strand). Jeg må innrømme jeg er svært glad i debatter på et vidt spekter av temaer, men da spesielt narkotikapolitikk. Denne debatten var, av alle jeg har sett så langt i mitt liv, så nært man kommer total slakt. Direkte flaut å se stakkars Silje prøve å forstå hva hun i det hele tatt argumenterer mot! At Arild har samme motivene for legalisering som Silje har for forbud, skaper tydeligvis en elektrisk storm under hjernebarken.

UMN’s generalsekretær i dagens radio-debatt på P1, Marius Sjømæling, var på lik linje med Karlsen i et overraskende liberalt, samtykkende hjørne, noe som er godt å se. Medisinsk cannabis støttes nå av Marius, og den reaksjonære straffementaliteten var egentlig ikke å registrere i det hele tatt. Fremskritt.

Arild Knutsen fikk i denne debatten god tid til å forklare lyttere, og ikke minst Marius, hva legalisering, regulering og kontroll innebærer. En hel time ble dedisert til debatten, dessverre avbrutt av en god del innringere med varierende forståelse av hva de snakket om.

Mens Arild har pløyet gjennom det UMN har servert så langt, har Justisministeren nå idag gått ut og støttet opp under Riksadvokatens ønske om en mer utbredt debatt på temaet. Fremskritt.

• - Jeg er enig med dem som sier at cannabisdebatten lett blir nullet ut. Når vi diskutere narkotika, går vi ofte i skyttergravsposisjoner om det er kriminelt eller ei, sier Storberget til Aftenposten.

Sist men ikke minst, så lagde TV Hålogaland en reportasje på debatten, og intervjuet da Arild Knutsen over tlf. Reportasjene fra Harstads gater var forøvrig en grei konfirmasjon på hvor lang vei vi har å gå før nordmenn klarer å se tenke seg forbi den feilinformasjonen og de mytene folk flest forholder seg til hva angår "narkotika." Jeg er håpefull.

I Kveld – Arild Knutsen VS Silje Kristine Karlsen
http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/150368

Radiodebatt – Arild Knutsen VS Marius Sjømæling
http://nl.nrk.no/podkast/aps/272/nrk_rett_paa_2008-1114-0105_26870.mp3

Innlegg av Arild Knutsen
http://www.abcnyheter.no/node/77497

Politikere frykter hasjdebatten http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2766730.ece

Justisministeren vil diskutere straff for hasjbruk:
http://www.avis2.no/nyheter/Justisministeren_vil_diskutere_straff_for_hasjbr

Vurdert til: av 42 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Denne svarte industrien omsetter trolig verdier som er på størrelse med verdens olje- og gassindustri og dobbelt så stor som den samlede bilindustrien.

Flere liv tapt.

Produksjon, transport, omsetning og misbruk av narkotika tar hundretusener av menneskeliv verden rundt hvert år. Det er en gåte hvorfor det tilsynelatende er blitt mindre kraft i bekjempelsen av ondet."

Jeg vet ikke hva Egeland legger i ordet "kraft"–men om det har noe med trykket politi-, toll- og rettssystemet legger i arbeidet mot ulovlige rusmidler, så kan man vel heller si at vi bekjemper narkotika i langt større grad enn noen gang tidligere.

Problemet til Egeland er at han tydeligvis ikke forstår hvor liten effekt forbud har mot såkalte offerløse handlinger (prostitusjon, gambling og bruk av rusmidler er de vanligste handlingene vi fobyr, men som ikke er rettighetskrenkende). Når Egeland ser produksjon og forbruk øke, til tross for nulltoleranse, ren propaganda og blant Europas strengeste straffer og fokus på narkotika, så kan det vel kanskje være noe grunnleggende feil med denne politikken?

Videre skriver Egeland;

Bare en helhetlig innsats i nord og sør for å svekke tilbudssiden så vel som etterspørselssiden, vil kunne slå tilbake de velorganiserte narkotikakartellene.

Tilbudssiden kan ikke bekjempes med politi- og rettssysstemet, noe vi har vært klar over i flere århundrer. Når vi slår ned på produksjon, smuggling etc. så fører dette kun til mer kriminalitet, vold, korrupsjon og generell elendighet for misbrukerne nederst på stigen. Når man beslaglegger stoffene, så øker prisnivået. Når prisnivået øker, gjør vinningskriminalitet og vold innad i miljøet det samme. Vi skyter oss altså i foten hver gang vi arresterer en selger/smuggler. – Er det noe annet som så tydelig slår fast hvor totalt meningsløst denne taktikken er? Når ikke slike grunnleggende taktikker gjør jobben sin (men gjør situasjonen verre) så må vi tørre å stikke hodet opp av jorda og begynne å diskutere alternativer.

Det er ikke er mangel på våpen eller soldater i de endeløse krigene i Afghanistan og Colombia, fordi narkotikaproduksjonen finansierer krigsherrer og væpnede grupper. I lovløse krigssoner blomstrer kokabusker, opiumsvalmuer og laboratorier for raffinering av narkotikaen.

Det som gir narkotikaindustrien muligheten til å sope inn 8% av den totale verdensøkonomien hvert år (les: 500 milliarder dollar) er risikoen involvert for de som driver med produksjon, smuggling og salg. Det er i bunn og grunn verdiløst ugress som blir verdt mer enn gull pr. gram ved at vi indirekte gir dette markedet over til kyniske kriminelle, og frasier oss alt ansvar. Vi velger altså at kriminelle skal bestemme hvor det skal selges, hvem det skal selges til, hva det skal selges for osv. Dette betyr i all realitet et totalt frislipp av stoff i samfunnet uten vitale restriksjoner, skatter og avgifter som kan begrense og forebygge narkotikaproblematikken i langt større grad enn Egelands’ "mer av det samme" taktikk som kun har gjort situasjonen verre på alle nivå.

At en mann som Egeland som har internasjonal erfaring, og som uten tvil er over gjennomsnittlig intelligent, enda ikke har forstått at forbudet gjør langt større skader enn forbruket, er ganske…skuffende.

Vurdert til: av 39 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

• “The last few years have seen an extraordinary shift in thinking about this issue with increasingly mainstream figures arguing we should consider legalisation as an alternative to what they regard as the failure of the law-enforcement strategy.“ – BBC’s Mark Easton 

• “I think what was truly depressing about my time in the civil service
  was that the professionals I met from every sector held the same view:
  the illegality of drugs causes far more problems for society and the
  individual than it solves. Yet publicly, all those people were forced
  to repeat the mantra that the Government would be "tough on drugs",
  even though they all knew that the policy was causing harm.” -  Julian Critchley (Ex- director of the UK Anti-Drug Co-Ordination Unit)

• "The
  only completely effective way to ameliorate the drug problem, and
  especially the crime which results from it, is to bring the industry
  into the open by legalising the distribution and consumption of all
  dangerous drugs, or at the very least by decriminalising their
  consumption." - Alan Duncan MP, Conservative Former Cabinet Member

• "If the UN is right and drugs account for 70 per cent of organised
  criminal activity,’ argues Glenny, ‘then the legalisation of drugs
  would administer by far the deadliest blow possible against
  transnational organised criminal networks." - Misha Glenny

• And here we come to the vital distinction between the advocacy of
  temperance and the advocacy of prohibition. Temperance and self-control
  are convertible terms. Prohibition, or that which it implies, is the
  direct negation of the term self-control. In order to save the small
  percentage of men who are too weak to resist their animal desires, it
  aims to put chains on every man, the weak and the strong alike. And if
  this is proper in one respect, why not in all respects? Yet, what would
  one think of a proposition to keep all men locked up because a certain
  number have a propensity to steal? – Felix Mendelsohn, 1915

•  "The prestige of government has undoubtedly been lowered considerably
  by the prohibition law. For nothing is more destructive of respect for
  the government and the law of the land than passing laws which cannot
  be enforced." – Albert Einstein

• "As long as the government can arbitrarily decide which substances are
  legal and which are illegal, then those who remain behind bars for
  illegal substances are political prisoners." – Paul Krassner, 1999

• "There is, in my opinion, no government policy that is as immoral as
  drug prohibition…" – Nobelprisvinner i økonomi, Milton Friedman

• The government is good at job creation. Every arrest of a drug dealer creates a new high-paying job opening. – Peter Guither

• "In the end, legalization of certain substances may be the only way to
  bring prices down, and doing so may be the only remedy to some of the
  worst aspects of the drug plague: violence, corruption, and the
  collapse of the rule of law." – Jorge Costaneda – Mexican Foreign Minister
  

• “No
  one is asking for some free-for-all for drugs. I want drugs to be
  controlled and regulated, but we do not want to allow what has happened
  over the past thirty years to continue, whereby, in an illegal market,
  criminals – irresponsible people – sell poisoned drugs that kill young
  people. We want to say to those irresponsible people that we will
  control them, take their market away and not allow young people to be
  their victims any more. I believe that the experience of Switzerland
  and the Netherlands, and now of other countries, is that the only way
  to do that effectively is to collapse the market by replacing it with
  one that can be regulated, licensed and controlled." – Paul Flynn MP Labour

• “The fundamental problem is the collision between the dramatic rise in
  the use of drugs and a policy that prohibits them. I say to the noble
  Lord, Lord Alton, that drug users impinge on the rights of other people
  only when they steal, and they have to do that only because of
  prohibition.” Liberal Democrat Baroness Walmsley

• "I joined the unit more or less agnostic on drugs policy, being
  personally opposed to drug use, but open-minded about the best way to
  deal with the problem…However, during my time in the unit, as I saw
  more and more evidence of ‘what works’, to quote New Labour’s mantra of
  the time, it became apparent to me that … enforcement and supply-side
  interventions were largely pointless. They have no significant, lasting
  impact on the availability, affordability or use of drugs." – Julian Critchley -Former director of the UK Anti-Drug Coordination Unit in the Cabinet Office

Vurdert til: av 114 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

The Wire’s femte (og avsluttende) sesong sparkes igang på amerikansk fjernsyn på førskommende søndag. Serien HBO vurderte å slenge på dynga etter første sesong, har overlevd–og har etter hva kritikerne skriver idag fått så gode stilkarakterer man kan få. Ikke uventet for en serie som begynte utrolig bra, og kun blitt bedre for hver episode gått.

Om du ikke har sett The Wire har du virkelig gått glipp av noe. Serien tar for seg et enormt rollegalleri i byen Baltimore (ligger plassert mellom philadelphia og Washington D.C). Fra heroin junkier til senatorer, fra "corner boys" (doplangere) til politiet. Alt uten den typiske moralistiske overtonen vi ofte får skufflet inn av Hollywood.

Seriens kritiske blikk på "krigen mot narkotika" er også merkbar fra første episode. Konsekvensene av denne politikken blir svært så synlig, og (tilnærmede) løsninger på problemet blir det samme.

Det er en relativt tung serie å følge med på, med noe av det mest intelligente skrevet for TV. At serien er skrevet som en novelle, gjør at man må ha tålmodighet, da spesielt i begynnelsen. Det kan (for mange) ta 3-4 episoder før det begynner å sitte–eller før alle brikkene faller på plass. Tålmodighet lønner seg altså virkelig med denne serien.

Anmeldelse av siste sesong i Time Magazine

Lite utdrag fra TM;

"The fifth and final season of HBO’s The Wire–TV’s greatest current work of social criticism, of drama, of, well, TV–is about the failures of the media. In that spirit, let me begin with an apology. The odds are good that you have not yet watched the first four seasons of The Wire, which returns on Jan. 6, and that means that I as TV critic have failed you. Mea culpa."

- Og NY SUN

Vurdert til: av 35 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende