For et greit innblikk i vår kollektivt elendige forståelse av hva "avhengighet" egentlig er, kan man idag lese på VG Nett at forskere ved Princeton University har konkludert med at symptomene ved å slutte med sukker (for rotter) er helt like de man ser for sterke, ulovlige rusmidler.
Fra VG:
"Ifølge professor Hoebel er endringene i hjernen tilsvarende det andre
kjente avhengighetsdannende stoffer som kokain, morfin og nikotin
skaper.
- Drakk alkohol for å døyve abstinensene
I tillegg prøvde rottene å takle sukkerabstinensene ved å ta i seg mer av andre ting de ble gitt, blant annet alkohol."
Jeg har lenge ment at "avhengighet" ikke har noe som helst med stoffet å gjøre. Det har alt med hvem som tar stoffet, og ikke minst i hviken situasjon brukeren befinner seg i. Både den fysiske, mentale og sosiale situasjon her i livet er avgjørende.
Dette er logiske, realistiske faktorer som stemmer overens med den grad av avhengighet vi ser i samfunnet. Dagens tro om at stoffene har en eller annen form for magisk effekt på brukerens frie vilje er totalt absurd. Men det er hva vi tror på, rett og slett fordi de som selvmedisinerer seg med rus forteller oss at det er slik det er. Men naturligvis vil et menneske med rusproblemer skylde på stoffet fremfor seg selv. Et skifte i hvordan vi oppfatter "avhengighet" vil ha enorme implikasjoner for hvordan behandlingssystemet, men ikke minst det sosiale klimaet reagerer i forhold til rus.
Faktum er at mennesker med psykiske plager bruker rusmidler i langt større grad enn andre. Et annet faktum er at kun et fåtall–da t.o.m av de som bruker sterke stoffer som kokain, heroin, amfetamin etc.–aldri utvikler et problematisk forhold til stoffet. Men når et stoff er ulovlig og brukere (som konsekvens) blir stigmatisert, så vil de fleste i samfunnet kun se den problematiske brukeren som henger i kriminelle miljøer, får kontakt med politiet og er i en generelt bedriten situasjon.
VG:
Hoebel håper forskningen hans kan bidra til å bedre forstå
spiseforstyrrelser hos mennesker. Han understreker derimot at det
trengs ytterligere forskning rundt hvorvidt sukker faktisk er like
avhengighetsdannende hos mennesker som hos rotter.
Totalt ignorant til det faktum at avhengighet avhenger av hvem som tar stoffet, og ikke hvilket stoff som blir tatt. En rotte i et elendig lite bur vet vi gjennom forskning nesten utelukkende vil utvikle et problematisk forhold til heroin, om det gis på drypp. Men flytter man rotten ut av det trasige buret og inn i et større område med andre rotter og mer alternativer, så velger faktisk flertallet å avstå fra den fritt tilgjengelige dopen. – Og de som fortsatt bruker modererer forbruket sitt betraktelig.
Jo verre situasjon du befinner deg i, jo større sjanse er det for at man døyver problemene sine med rus. Dette er "avhengighet."
Les hele artikkelen: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=555423
av 83 lesere